Det er tøft når noen du kjenner ikke vil leve lenger. En slik situasjon er ofte vanskelig å takle, og vi vil derfor gi deg noen råd og vink om hva du kan si og gjøre.

Hva kan jeg gjøre?

Selvmordstanker eller andre destruktive tanker kan skyldes mange ulike forhold. Mange kan trenge hjelp til å sortere disse tankene. Å snakke om sin vanskelige situasjon kan være det som bryter det selvdestruktive tankemønsteret. 

Ingen kan være ansvarlig for at en annen person velger å ta sitt eget liv. Men som familie, venner eller andre nære personer kan vi være de første til å oppdage faresignaler og gripe inn før det er for sent.

Hvis du er bekymret for at den du kjenner går med selvmordstanker, så snakk med vedkommende. Fortell at du er engstelig og hvorfor du er det. Spør om det nå har blitt så ille at han/hun har tenkt å ta livet av seg. 

Hvis noen forteller deg at de tenker på å ta livet sitt, ta det som blir sagt alvorlig. Vær konkret og tydelig, og fortell at dette er noe som gjør deg bekymret.

Be om hjelp:
Husk at du må kontakte legevakt, psykiatrisk poliklinikk eller sykehus hvis en akutt krise skulle oppstå eller hvis du blir usikker på situasjonen. Det er bedre å be om hjelp en gang for mye enn en gang for lite.

Ofte blir en handlingslammet fordi en ikke kjenner seg kvalifisert til å gripe inn i situasjonen, men den viktigste førstehjelpen en kan gi er å være medmenneske, være til stede og vise at en bryr seg. Mange personer som ønsker å ta sitt eget liv, kjenner sterkt følelsen av håpløshet og ensomhet. Dette kan vi alle hjelpe til med å lindre ved å være til stede og lytte. Det letter å snakke om ting.

Våg å bry deg!

Viktige spørsmål å få klarhet i

Hvis følgende spørsmål besvares med «ja», er faren for at han eller hun kan ta livet sitt i løpet av kort tid overhengende:

• Har han lagt en plan for hvordan selvmordet skal skje? Har hun gjort forberedelser til selvmordet? 
• Har han tilgjengelig det som trenges for å gjennomføre selvmordet? f.eks. piller, tau eller skytevåpen?
• Er hun klar til å gjøre det NÅ? Når har han tenkt å gjennomføre planen sin? 

Hvis spørsmålene er besvart med «ja», 
bør du tilkalle lege eller eventuelt kontakte andre hjelpeinstanser i ditt distrikt. Disse vil være i stand til å hjelpe ham eller henne og vil også være bedre rustet til å vurdere hvor alvorlig situasjonen er. Dette bør du gjøre selv om den du kjenner ikke ønsker det. Forklar at du ikke ønsker at hun skal dø. Vær til stede og forsikre ham om at du ønsker å hjelpe. Fjern midlene til å ta livet av seg hvis dette er mulig (f.eks. piller, kniv, skytevåpen). Ofte kan du bli enig med den selvmordstruede om å fjerne disse. 

Ikke forlat vedkommende før de profesjonelle hjelperne har overtatt!

Å hjelpe noen som kjemper med avgjørelsen om å leve eller dø, er ikke lett. Det er viktig at du etterpå tar deg tid til å snakke om det som har skjedd, helst med noen som har kunnskaper om selvmordsproblematikk.

Husk at du aldri bør håndtere selvmordsproblematikk alene. Involver andre, og husk at du selv også kan ringe til krise- og kontakttelefoner.

Hvis spørsmålene ovenfor er besvart med «nei», 
er situasjonen trolig ikke så akutt. Situasjonen kan likevel være alvorlig. Derfor er det viktig at du tar deg tid til å være til stede.

Vær tålmodig og forståelsesfull. Fordømmelse og moralprekner er det siste et menneske i krise trenger. Forsikre deg om at personen forstår at han eller hun kan snakke med deg uten å være redd for å bli misforstått eller fordømt.

Det er uansett tøft å stå i en slik situasjon alene. Sørg for å trekke inn noen andre som dere begge kan stole på. Du kan si at dette er for vanskelig for deg alene, og at det ikke er et brudd på tilliten at du ønsker å ha flere som dere begge to kan snakke med, og få hjelp og støtte fra.

Noen ganger er det riktig å søke hjelp selv om den andre ikke ønsker det. Han eller hun kan senere komme på andre tanker. Det er bedre å be om hjelp en gang for mye enn en gang for lite.

Det er ofte lurt å prøve å motivere den som er i i krise, til å gå i behandling. Dette kan være hos en lege vedkommende har tillit til, eller hos en psykolog eller psykiater. For å få time hos de fleste psykologer og psykiatere må en ha en henvisning fra fastlegen. Hvis den du kjenner er veldig engstelig eller deprimert, er det kanskje nødvendig at du eller noen andre som kjenner vedkommende er med til lege og de første konsultasjoner hos psykolog eller psykiater.